Mandag 28 august var det klart for ett nytt opphold på Sunnaas. Oppmøte var før kl 10.00. Vi møtte opp 09.45, og ble hentet i resepsjonen av en sykepleier. Hun hilste blidt på Steinar, men ikke på mamma og meg. Vi ble fulgt opp på avdelingen, og fikk beskjed om å vente der på innskriving, og lege.
Tiden gikk, og vi ventet, og ventet, og ventet...... Etter litt over en time, kom det er annen sykepleier, som skulle spørre Steinar om hvordan han fungerte. Om han brukte medisiner, og hvordan han klarte det daglige når det gjaldt hygiene.
Deretter fikk vi beskjed om at det ville komme en lege, så vi kunne bare vente.
Klokken ble 12, og Steinar gikk for å spise lunsj. Mamma og jeg gikk ned i kafeterian, og spiste hver vår salat.
Vi møtte Steinar igjen, og tuslet opp på rommet hans. Og ventet på legen. Og ventet, og ventet, og  ventet......
Klokken ble 13.00, og jeg fant ut at vi var nødt til å reise, for det er tross alt en gutt her også, så mamma og jeg satt oss i bilen, og dro. Ikke lett å la han være igjen der ute, men tross alt, det er noe vi må igjennom.
Ved 15 tiden kom det melding i fra Steinar. Da hadde legen vært innom. De hadde ikke pratet om så mye, men han hang seg veldig opp i ristingene på venstre side.
Så var det middag for han, og det var det som skjedde den dagen.
Snakket med han rett før kl.21, og han kjedet seg veldig.
___________________________________________________________________________

Han startet med frokost kl 09.00, og satt seg ned for å vente på at det skulle skje noe. Han fikk ingen beskjeder, og det kom ingenting på timeplanen. Så etterhvert tok han initiativ til å trene selv, og tok seg en tur ned i fysiosalen.
Kl. 15.30 fikk han en beskjedlapp fra sykepleier Astri, hvor det står:
Det står desverre ikke noe på timeplanen din ennå. Jeg har purret på dem som er i teamet ditt. Håper det ordner seg i morgen,-- det må det.
Beklager så mye!    Ha en fin ettermiddag og kveld!

Så dermed gikk den dagen også, uten at det skjedde noe mer.
___________________________________________________________

Endelig kom det noe på timeplanen, og Steinar startet opp med en time fysio, i bassenget. Det var varmt vann, men kroppen hans reagerte egentlig litt negativt på det, og han fikk veldige smerter. Hva de egentlig var i bassenget for, fikk han aldri greie på.
Klokken 10.30 var han satt opp på en time med psykolog. De pratet om hvordan S syntes tingene fungerte, og hva psykologen hadde lyst til å gjøre. Så de ble enig om at psykologen skulle se på de prøvene som han tok i fjor, og se om det var noen han kunne ta om igjen, så han eventulet kunne måle om de ble bedre.
Det var det han hadde å gjøre denne dagen, så igjen ble dette en laaaang dag.
_____________________________________________________________

Igjen en dag som det i utgangspunktet ikke stod noe på timeplanen, men etterhvert fikk han time med logoped, og en nye time med psykolog.
På timen med logoped, kl 13.30, var de to stykker. Han ene som var der, mente at det kanskje var for tidlig å vurdere arbeidsevnen til Steinar. De vurderte også tiltak som kanskje kunne stoppe/holde igjen ristingen i venstre arm, og ville prøve å henge lodd/vekt på armen hans. Den eneste effekten det hade, var at ristingen forflyttet seg til fingrene. Dette er noe de skal se mere på.
Kl 14.30 var det tid for psykolog, og det ble foretatt en del tester, på linje med de han hadde i fjor. Utfallet av dette vil vi få vite etterhvert.
Steinar ble totalt utslitt etter den timen, og var mye på rommet sitt etter denne omgangen.
Det stod ikke mer på programmet etter dette.
Men en liten tur bort på post 7 ble det. De som er kjent der ute, vet at det ikke er noen post 7, så det må da fortellles at det er en lokal pub/kafe, hvor han var med en av de andre pasientene. Der tok de en cognac, før de tuslet tilbake til "sin" avdeling og tok kvelden.
__________________________________________________________

I dag hadde han bare en time på programmet, og det var time hos psykolog kl 11.00.
Derfor reiste jeg ganske tidlig ut, og hente han hjem.
Vel hjemme, tuslet han litt rundt og gjorde som han pleier, men det var jo helt tydelig at han var sliten.
Og det skjønnte vi alle når kvelden kom, for han gikk å la seg kl 21.50.
SIkkert like greit, med tanke på at det er feiring av hans mors 60 års dag i helgen.
________________________________________________________________

Mandag morgen kom, og vi satte av sted med ferga fra Svelvik, kl 09.00. Han skulle rett på "jobb", og ble satt til å pusse og montere en smørbutt!!!! Stod ved ett bord som var regulerbart, og hadde en stol om han ble sliten av å stå. Han holdt på der nede til en god stund etter lunsj, men monterte også sammen ett par andre småting.
Logopeden var innom, og de prøvde lodd/vekt på armen hans, og det så ut til å fungere en liten stund, men bare til han ble sliten. Da ristet det mer en værst.
Han fikk også påmontert en pulsmåler, uten at han fikk noen forklaring på hva det var gått for.
Den ble fjernet rett før han skulle legge seg.
Skal hentes på rommet hans, så de kan få lagt den inn på data og målt den.
_________________________________________________________

Ja, da har nok en dag på Sunnaas gått over i en ny natt, og det har ikke skjedd noen ting i det hele tatt.
Steinar sto opp til vanlig tid, selvfølgelig, for da er det frokost. Etter at den var over, ventet han en stund, før han på eget iniativ gikk ned i fysio, og tok egentrening.
Fikk melding på mobilen min klokken 10.34, at han da var kommet opp på avdelingen igjen, og at timeplanen hans var borte. Så da håpet han jo at noe ville skje i løpet av dagen. Det gjorde det ikke.
Kl 15.34 kom en ny mld. Der sto det:
Da gikk nok en dag her uten noenting på "timeplanen"....Og å si at de jobber seg ihjel her er en "liten" overdrivelse... Det er påført 3 hendelser forover; onsdag kl 09.30- Logoped....Torsdag kl 09.00- Logoped...Fredag kl 11.00-Oppsumeringsmøte.....
Må jo bare innrømme at det ble som jeg forventet. At det skjer absolutt ingenting.
Den pulsmåleren som skulle hentes i dag, og legges inn på pc, ligger fortsatt på rommet hans. Den har stått på i ca 40 timer nå, og set ser ikke ut til at det er noen som har tenkt noe mer på den.
Bombe...........!!!!!!!!!
__________________________________________________________________________

Onsdag kl 09.30 var Steinar til Logopeden i en time. Der lette de etter "hjelpemidler" som skulle få venstre hånd roligere, da spesielt i forhold til når han sitter foran en pc.
Kl 11.45 fikk jeg en mld fra han hvor det stod:
Ligger rett ut på gulvet på rommet i håp om at ryggen bedrer seg.... Skjedde ett eller annet i i dagmorres baki der... Hostet og gikk rett i knestående her... Er vondt å gå, vondt å sitte, og egentlig ikke gødt å ligge heller men....Håper det gir seg ganske fort nå....
Jeg ba han kontakte legen om det ikke ga seg, og det lovte han at han skulle gjøre.
Det var det som skjedde den dagen. Utenom at når jeg ringte til han, så satt de og spilte kort, så om ikke annet er det ihvertfall litt mere sosialt der nå i forhold til sist han var der.
Men det har jo ikke så mye effekt på hans situasjon!😥

Steinar skulle ha startet denne dagen med Logoped, men hun var blitt syk, så det ble ikke noe av. Dermed hadde han ingenting å gjøre før lunsj.
Men han fikk tilbud om ett trommekurs kl 12.00, og det takket han ja til, uten å egentlig vite hva det ar for noe. Trodde vel kanskje han bare skulle sitte å tromme, for å koordinere, men det var nok litt mere avansert. En instruktør som reiser verden rundt, satte igang en gruppe med rytmelek. Startet med at en anslo rytmen, og så skulle de andre følge opp. Det gikk greit for Steinar så lenge han kunne bruke en hånd. Og litt moro var det jo også. Steinar brukte plastrør i forskjellige lengder, som ga forskjellig lyd. Prøvde flere ting, også afrikanske Bongotrommer.
Etter lunsj var det møte med sosionom, og to andre pasienter, for generell info om hva man har krav på. Kom vel egenlig ikke noe nytt ut av det.
Kl 15.15 hadde han møte med psykologen igjen, og deretter var det middag.

Endelig siste dag, og oppsummeringsmøte var satt til kl 11.00, med hele teamet. Det ble ikke møte før kl 13.00, og det var bare 3 tilstede fra teamet.
Der fikk vi en rask oppsummering av de observasjoner og tester som de har gjort denne gangen, sett i forhold til det som ble gjort for litt over ett år siden.
Psykologen har testet på de områder som Steinar hadde dårlige resultater sist, og det var ymse, men små utslag på de fleste av de.
På det finmotoriske var det ingen endring. Oppmerksomhet var omtrent som sist. Måten å ta inn info på er langsom, og det tar tid; liten endring. På visuell hukommelse er det fremgang, på den verbale er det bedring, men ikke mye. Når det gjelder å huske over tid, er det nesten som sist.
Konklusjon: For tidlig å begynne å tenke jobb, da det er for liten fremgang.
Når det gjelder de observasjoner som er gjort av fysio, og de ting som nå har blitt prøvd, så ser det ut til at det kan ha effekt å bruke skinne på venstre håndledd for å dempe ristingen. Balanse er bedret, men gangen er ustø, og hard.
Dermed blir det nå foreslått at han skal begynne med 20% "jobb", i den grad at det kan være en liten forsmak på attføringstiden, som ikke ser ut til å være realistisk før om 1 1/5 år. Det ble derfor bestemt at Steinar skal tilbake i mars/april, neste år, for oppfølging, og for å se om kommune har gjort det de skal, og om det fungerer for Steinar.
Men NÅ er han ferdig for denne gang, og hjemme igjen.😉