Da er det absolutt på tide å komme med en oppdatering. Summere opp de siste ukene. 
Og ja, de har vært lange, men det har allikevel gått ganske fort. Vært spennende, men samtidig utrolig mye venting. Og det har egentlig gått utrolig bra. Men det skriver jeg med litt forsikitghet. For når jeg sier at dette går bra, så er det fort gjort at folk tenker at nå, nå er Steinar frisk. Og det er han ikke. Enda. Det er fortsatt mye som kan skje, og vi vet enda ikke om kreften er borte. Det vet vi først 3 mnd etter transplantasjon. 
Totalt ble det 39 dager på Rikshospitalet. Og kun 1 infeksjon. Det var i kateteret, og det viste seg at det var forurenset. Så vekk med det, og inn med ett nytt som har innstikk på armen, og ligger 52 cm inn i kroppen hans. Det har han fortsatt, og vi vet ikke hvor lenge. Men en fordel med det er at han slipper å stikkes for å ta blodprøver. Så håper det kan stå en stund til. 
Ble tatt benmargsprøve den 25 februar, og den prøven fikk vi endelig svar på sist onsdag. Og det var utrolig gode nyheter. 96% av det som nå produseres i benmargen, er donors. Det er veldig bra. Og benmargen produserer alle cellerekkene. En utrolig prosess, og ikke så lett å forstå. At stamceller fra donor finner veien til benmargen, etablerer seg, og produserer det kroppen må ha, er rett og slett bare rart. 

Nå har vi vært hjemme i litt over 1 uke. Ikke helt blitt vandt til å være hjemme enda. Men veldig godt å komme hjem til sin egen seng, sin egen kaffe, og sine gode gamle rutiner. Slippe å stresse opp på morningen for å få morgenkaffen. På hotellet skulle vi møte ca 10 minutter før det åpnet, så de som hadde transplantert skulle forsyne seg av maten før de andre. Ikke alle som forsto det systemet, så vi fikk noen stygge blikk når vi gikk inn i restauranten, og lukket bak oss. Noen gikk etter oss også, men de ble pent fulgt ut igjen. Det var de siste dagene også litt hissige tendenser, da noen ikke brukte antibac når de kom inn for å spise. Det var ikke populært, og det kan man faktisk forstå. Er mange med nedsatt immunforsvar på ett sånt sted. 

Steinar sitt immunforsvar derimot, er tilnærmet helt topp. Så vi trenger ikke lenger være så veldig redd for smitte. Men vi oppsøker ikke sykdom. Trenger jo ikke ta noen sjanser. 

Nå har vi kommet til dag +39. Og som sagt: Det er ikke over enda, og vi vet ikke om kreften er borte. I tillegg kan han i mange mnd fremover utvikle GVHD. (Avstøtning av donor) Så temp og vekt må tas jevnt, og sykehuset må besøkes 1 gang pr uke. Nå tar Drammen over, så onsdag blir første time der. Blir spennende å bytte sykehus, og jeg håper inderlig at det fungerer like bra som det har gjort på riksen. 

Inntill videre, så nyter vi å være hjemme, gleder oss til varmere vær, og bruker alarm på medisiner og daglig spøryte. 😘
(Bildet er utstrykning av benmargsprøven som ble tatt den 28. )