Er det mulig å forberede seg?

Jeg tviler. Vi vet godt hva som kommer til å skje. Ihvertfall det store bildet. VI vet ikke nyanser, hvordan Steinar vil reagere på behandling, hvor syk han vil bli mellom kurene, om han blir kvalm etc. Men mye kan vi på en måte foreberede. Og det viktigste er kanskje praten vi har hatt sammen de siste dagene. Vi har hatt lange samtaler om hva vi forventer oss. Og vi har vært ærlige på det. Steinar vet at jeg ikke har like stor tro på at det skal gå bra denne gangen. Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg føler det sånn, men sånn er det. Steinar har dårlig sammvittighet, fordi han drar oss gjennom dette en gang til. Og de tankene kan vi heller ikke gjøre noe med. Vi må bare jobbe oss igjennom dem. 
Vi har virkelig hatt en uke med berg og dalbane. Fikk kontakt med naboen igjen, og det er jeg utrolig takknemlig for. Har savnet dem. 
Fikk også kontakt med Erik og kona som vi ikke har sett på mange år. De er gode støttespillere i tiden som kommer. I kveld får vi besøk av noen av barna, for å ta en spille kveld. Og Chris kommer, endelig oppover igjen. Håper han blir lenge. 
I morgen skal vi til reservefamilien og feire bursdag, om formen er der, og så tror jeg vi får besøk av noen venner i morgen kveld. 
Vi har fått gjort rent huset, byttet på senga, så alt er klart til behandlingsstart på mandag. Regner med at det blir kjøring frem og tilbake hver dag den uken. Ihvertfall under første kur, så får vi se hvordan ting utvikler seg, om det blir sengepost når han starter med neste kur, eller kuren etter det. Resten av helgen skal vi ihvertfall kose oss, så godt vi kan, med barn og venner. Så begynner helvete på mandag. <3